A/A

En rekke veier bytter navn

I Lindesnes, Mandal og Marnardal er det flere veier som har likelydende eller identiske veinavn. For at nødetatene, posten og andre raskt og sikkert skal finne frem, er den nye kommunen avhengig av entydige navn. Derfor er det en rekke veier som i forbindelse med sammenslåingen av de tre kommunene vil endre navn.

Det er de enkelte kommunene som har ansvar for å gjennomføre omadresseringen, og fremdriftsstatus er noe ulik fra kommune til kommune. I Marnardal og Mandal er navnesakene vedtatt og endring av adresser er ferdig. I Lindesnes har navnene vært ute på høring, men er ikke vedtatt. De vil bli behandlet i teknisk utvalg før omadressering og utdeling av adresser vil skje. Alle navneendringene har vært ute på høring, og alle innbyggere har hatt mulighet til å komme med uttalelse. Boligeiere eller hjemmelshavere som er berørt vil få brev i posten.

Det kan komme flere navneendringer etter hvert dersom man finner det hensiktsmessig.

I FORBINDELSE MED SAMMENSLÅINGEN VIL OGSÅ  ALLE GRUNNEIENDOMMER I MARNARDAL OG LINDESNES FÅ NYE GÅRDSNUMMER (GNR.). MER OM DET KAN DU LESE HER. 

Under kan du se hvilke veier som skifter navn:

Lindesnes:

Høringsfristen er løpt ut. Vedtak om nytt navn kommer høsten 2018.
Einerveien
Gustav Vigelands vei
Hegreveien
Lindlandsveien
Rundveien
Skippergada til Tenteodden
Slettveien
Valvikveien
Bjellandsveien
Høyland

Mandal:

Elveveien til Wattnegata – forlenges slik at Elveveien utgår
Fjellveien til Ulvegjelstoppen
Peder Claussøns gate til Marta Steinsviks gate
Ramsdalen til Aasmund Vinjes gate – forlenges slik at Ramsdalen utgår
Terneveien til Olaf Isaachsens gate – forlenges slik at Terneveien utgår
Øygardsveien til Aunebrotet – forlenges slik at Øygardsveien utgår
Solåsveien til Solås
Marnaveien til Skarvøyveien
Holumsveien til Marnarveien
Sommerkroveien til Kvislakroken – forlenges til Gismerøyveien, slik at vestre del av Sommerkroveien utgår.

Marnardal:

Lindlandsveien til Vestheia
Regeviksmoen til Nordre Heddeland
Kleivsveien til Gangåsveien.

Nye gårdsnummer i 2020

Alle grunneiendommer i Marnardal og Lindesnes får nye gårdsnummer (gnr.) etter kommunesammenslåingen 01.01.2020. Bruksnummeret endres ikke.

Gårds- og bruksnummeret er sammen med kommunenummeret et unikt og entydig identifikasjonsnummer for grunneiendommer. Når de tre kommunene slås sammen til én, vil flere eiendommer få like gårdsnummer. Derfor må numrene endres. Omnummereringen gjøres der det er færrest eiendommer. Med andre ord vil dagens gårdsnumre i Mandal bestå på vanlige eiendommer, mens Marnardal og Lindesnes får nye.
Etter sammenslåingen vil eiendommer i tidligere Marnardal kommune få et tillegg på 600 i gårdsnummer, dvs. at gnr. 1 i tidligere Marnardal blir gnr. 601 i nye Lindesnes. I Lindesnes kommune blir tillegget 300, dvs. at gnr. 101 i tidligere Lindesnes vil bli gnr. 401 i nye Lindesnes. Eiendommer med offentlige veier vil få nye gnr. i alle kommunene.

EN REKKE EIENDOMMER BYTTER OGSÅ NAVN. MER OM DET KAN DU LESE HER. 

Går av seg selv

Som grunneier vil du oppleve at omnummereringen går av seg selv. Man trenger ikke foreta seg noe som helst. Endringen blir varslet på nytt i aviser og på nettsidene til kommunene og nye Lindesnes høsten 2019. Det sendes ikke brev til hver enkelt grunneier.

Fylkes- og kommunenummeret etter 2020 vil bli 4205. Nummeret en del av den unike identifikasjonen til grunneiendommer men brukes sjeldent av grunneieren selv. Det betegnes normalt bare som kommunenummeret og blir altså 4205 for nye Lindesnes.

Her kan du se detaljert liste med nye gårdsnummer for din kommune: 

Foreslåtte nye gårdsnummer for Lindesnes

Foreslåtte nye gårdsnummer for Marnardal

Foreslåtte nye gårdsnummer for Mandal

Valget er i dine hender

Visste du at det er opp til deg og alle andre innbyggere i nye Lindesnes kommune å bestemme hvilke politikere som skal styre kommunen de neste fire årene fra 2020? Derfor er det viktig at du bruker stemmeretten i september 2019.

I september 2019 skal innbyggerne i nye Lindesnes gå til valgurnene og stemme frem 39 representanter som fra 1.1.2020 skal utgjøre kommunestyret i den nye kommunen. Valget gjennomføres som om sammenslåingen allerede har skjedd. Det betyr at innbyggerne i den nye kommunen vil kunne stille til valg og har stemmerett til det nye kommunestyret.

Ny politikk

De fleste politiske partiene har allerede slått seg sammen på tvers av dagens kommunegrenser. Arbeidet med partiprogram for storkommunen er i de fleste partier godt i gang.

Ønsker du å stå på liste, kan du ta kontakt med partiets nominasjonskomité. Er det saker du mener er viktige og ønsker at politikerne skal prioritere i sine partiprogram, er det nå du har mulighet til å påvirke. Ta kontakt med programkomitéen i ditt parti og kom med dine innspill.

Det som er både nytt og viktig i arbeidet med partiprogrammene, er å se hele den nye kommunen under ett, og sikre en politikk som ivaretar alle innbyggerne i den nye storkommunen.

Ønsker gjenvalg

Ordfører i Lindesnes, Janne Fardal Kristoffersen og ordfører i Mandal, Alf Erik Andersen, ønsker gjenvalg som ordfører.

- Jeg har vært med i denne kommunen som siste ordfører, og vil være den første ordføreren i den nye kommunen. Jeg har vært med på å lede arbeidet med å bygge den nye kommunen, og derfor ønsker jeg å lede den nye kommunen. Det er også grunnen til at jeg sa nei til å bli stortingspolitiker, sier Andersen.

Fardal Kristoffersen har truffet samme beslutning. 

- Jeg er lidenskapelig opptatt av politikk og av menneskene og næringslivet i denne kommunen. Jeg har stor tro på den nye storkommunen og vil veldig gjerne jobbe for at den skal bli en suksess, sier Fardal Kristoffersen.

Ordfører i Marnardal, Helge Sandåker, har brukt mye tid på å vurdere gjenvalg, og har til slutt falt ned på at han trekker seg tilbake. 

Trenger lokalpolitikerne

Tor Magne Risdal (Lindesnes KrF) er spent på å se om selve uenigheten om kommunesammenslåingen vil gjøre utslag i valgdeltakelsen.

- Jeg er spent på om det blir avmakt blant velgerne, eller om det blir motsatt – at de trør til og gjør best mulig ut av situasjonen. Jeg håper velgerne i Lindesnes deltar aktivt i valget. Det hjelper ikke å protestere, her må vi delta og gjøre det vi kan, sier han.

Alf Gottfred Møll (Mandal Frp) er spent på å se sammensetningen av representanter i kommunestyret.

- Nå skal by og land gå hånd i hånd på en helt annen måte enn før. Byen må forholde seg mer til innlandet og motsatt. Da er det viktig at vi har gjort et godt forarbeid. Og så må politikerne ta hele den nye kommunen i bruk og sikre at alle får like muligheter uavhengig av hvor de bor, sier han.

Helge Sandåker (Marnardal Ap) synes det er synd at mange av dagens politikere i Marnardal signaliserer at de ikke ønsker å være med videre.

- Det er viktig med representasjon fra hele den nye kommunen, slik at ikke området faller helt ut av kommunestyret. Vi trenger noen som ivaretar Marnardal inn i den nye storkommunen, påpeker ordføreren.

Sandåker oppfordrer Marnardølene til å engasjere seg i politikken og benytte seg av stemmeretten.

- Min oppfatning er at endringene hadde blitt større for innbyggerne i Marnardal dersom vi sto alene, på grunn av reduserte inntekter. Sammenslåingen er vedtatt, så endringer blir det, og endringer ville det blitt uansett. Nå er det viktig å gjøre det beste ut av det, sier ordføreren.

Fokus på lokaldemokratiet

Når Lindesnes, Mandal og Marnardal kommuner slås sammen til én stor kommune, har nye Lindesnes et spesielt fokus på å lage ordninger som sørger for stedsutvikling i lokalsamfunnene, og som sikrer at innbyggerne i hele den nye kommunen blir hørt og involvert i politiske prosesser.


Nye Lindesnes vil være 933 kvadratkilometer stor, og får om lag 23.000 innbyggere. Antallet politikere blir redusert fra 77 til 39. Flere innbyggere, større avstander og færre politikere betyr at kommunen må tenke nytt for å involvere innbyggerne i politiske prosesser og beslutninger.

Alf Gottfred Møll har ledet delprosjektet Politisk organisering, som blant annet har sett på hvilke ordninger nye Lindesnes kommune kan ta i bruk for å styrke lokaldemokratiet i den nye kommunen.

- Vi har sett på ordninger som legger til rette for at innbyggerne kan involvere seg og bli hørt, og så håper vi bare at folk benytter seg av det, sier Møll.

Nærdemokratiske ordninger er ordninger som skal involvere befolkningen i saker som angår dem. Slike ordninger kan være et av flere tiltak for å styrke lokaldemokratiet når kommunegrenser endres, og det kan bidra til å gjøre avstanden mellom innbyggere og politikere i den nye kommunen mindre. Ordningene kan også motivere til mer medvirkning blant innbyggerne, og forhåpentligvis også mer langsiktig deltakelse.

Utvikler lokaldemokratiet

I flere måneder har politikere fra de tre kommunene i delprosjektet Politisk organisering blant annet jobbet med å finne ut hvordan den nye kommunen på best mulig vis kan organisere politikken for å utvikle lokaldemokratiet i den nye kommunen. Sagt med andre ord: sørge for at alle innbyggerne, uavhengig av hvor de bor, får mulighet til politisk innflytelse. Og også ha ordninger som legger til rette for stedsutvikling i alle deler av den nye kommunen.

For å få til dette, foreslår styringsgruppen for Politisk organisering blant annet at det etableres inntil 20 lokalråd (lokalsamfunnsutvalg) hvor innbyggerne i nærområdet kan delta. Utvalgene skal jobbe med saker som handler om stedsutvikling og skal være høringsinstans for politiske saker. De skal også være en direktelinje fra innbyggere til politikere og administrasjon og ikke minst: fungere som en samlende arena for enkeltmennesker, velforeninger og organisasjoner i kommunen.

- For å minske avstanden til et mer sentralisert styringspunkt kan det være interessant å ha desentraliserte innspillsarenaer for innbyggerne, sier Tor Magne Risdal (Lindesnes KrF), som har vært med på arbeidet.

For å sørge for godt samarbeid mellom lokalrådene (lokalsamfunnsutvalgene) og kommunen, foreslår delprosjektet også at kommunestyret oppnevner et nærdemokratiutvalg som er organisert under kommunestyret, og som skal ta fatt i sakene som begynner ute i lokalrådene. Det foreslås også at nærdemokratiutvalget skal ha et eget budsjett hvor lokalsamfunnsutvalgene kan søke om midler til stedsutvikling fra.

Forslagene fra styringsgruppen må ses i sammenheng med administrativ organisering. Mange av oppgavene krever en administrasjon.

Forslagene fra styringsgruppen i delprosjektet Politisk organisering legges frem for fellesnemnda i oktober.

Overlater lederansvaret til Kyrre

1. januar 2020 er det Kyrre Jordbakke (58) som er rådmann i Lindesnes kommune. Frem til da jobber han tett på dagens rådmenn med å bygge den nye kommunen bit for bit. Med seg på laget har de flere hundre kommunalt ansatte.

- Jeg er så heldig at jeg har fått med meg et drømmelag av ansatte som er engasjerte, motiverte og som jobber til det beste for innbyggerne i nye Lindesnes kommune. Det gjør meg trygg på at resultatet blir bra, sier Jordbakke.

58-åringen fra Oslo bor i Kristiansand. Han har lang og bred erfaring fra offentlig forvaltning, og jobbet som avdelingsdirektør for plan- og bygningsetaten i Oslo kommune før han 1. mars i år tok over jobben som prosjektleder for nye Lindesnes. Før det var han fylkeskartsjef i Statens Kartverk i 16 år.

Harde prioriteringer

Akkurat nå har han det øverste ansvaret for byggingen av nye Lindesnes kommune. Det er langt fra en enmannsjobb. Med seg på laget har han dagens rådmenn i Lindesnes, Mandal og Marnardal med sin solide erfaring og kompetanse, og flere hundre kommunalt ansatte som alle gjør en kjempejobb for å skape en ny kommune.

- Det er hektiske dager. Derfor må vi være nøye med å gjøre kun det vi må og klarer å gjøre før sammenslåingen, og prioritere vekk eller utsette det som ikke haster til den nye kommunen er på plass.

Nye muligheter

Jordbakke er tydelig på at nye Lindesnes blir en helt ny kommune med helt nye muligheter. De har han tenkt å gripe.

- Når vi bygger en ny kommune har vi en unik mulighet til å ta med det beste fra hver kommune, hente inspirasjon og løsninger utenfra, og skape noe bedre. Målet er først og fremst at innbyggerne skal få bedre tjenester. Ikke minst skal sammenslåingen gjøre kommunen bedre rustet til å håndtere de utfordringene vi står overfor – både nå og i fremtiden, sier Jordbakke.

 Rdmenn i Skriverhaven

Mange gode grunner

Det finnes mange grunner til at de tre gode naboene Lindesnes, Mandal og Marnardal slår seg sammen. Det aller viktigste er at du som innbygger skal være sikret gode tjenester i fremtiden. Nasjonale myndigheter er tydelige på at kommunens ansvarsoppgaver vil bli enda flere og mer komplekse, både i omfang og innhold i årene som kommer.

- Stortinget er tydelige på at «kommunene må ha kraft og størrelse til å møte de utfordringene som venter». Vi møter en situasjon som er vanskelig for dagens kommuner å møte alene. Derfor slår vi oss sammen. En større kommune vil være bedre rustet til å håndtere fremtidens utfordringer, for eksempel med mer krevende omsorgstjenester når eldrebølgen kommer, enn dagens kommuner, sier Jordbakke.
Bedre rustet for fremtiden

Jordbakke mener kommunen vil være bedre forberedt, ha bedre økonomi og bredere fagkunnskap på mange områder når kommunene slås sammen.

- Hvordan ønsker du at den nye kommunen skal være?

- Nye Lindesnes skal tilby gode tjenester med høy kvalitet til sine innbyggere, samtidig som den skal være effektiv og ha god økonomi. For å få til det, er vi helt avhengige av å ha et næringsliv som fungerer godt. Kommunen må legge til rette for dette. Det skal være en attraktiv kommune å bo i, med gode bo- og oppvekstmiljøer, og gode muligheter for jobb og utdanning. På den måten skaper vi den veksten vi ønsker, forteller prosjektlederen.

For prosjektlederen er det også viktig at kommunen bygger opp en god infrastruktur for transport og digital kommunikasjon.

- Vi må prøve å unngå at dårlig vær fører til at vi mister strøm og mobildekning slik vi opplevde i vinter. Kommunen må jobbe mer med beredskap for å være robust i vanskelige situasjoner. De vil det være flere av i fremtiden. Vi må sørge for å minske utslippene og håndtere avfall og søppel på en god måte, slik at den oppvoksende generasjon slipper å rydde opp etter oss.

 

Vekst og utvikling

Jordbakke begynner å bli godt kjent med utfordringene kommunen står overfor er å få alle til å jobbe, mestre og fungere godt i samfunnet.

- Vi må passe på at unge ikke faller ut av skolen, at det er jobbmuligheter og gode utdanningsmuligheter opp til et høyt nivå. Vi må skape den utviklingen og veksten som trengs med et godt arbeidsliv og et godt sosialt liv for innbyggerne i kommunen. Vi må legge til rette for god utvikling i næringslivet, sier Jordbakke.

- Og disse utfordringene mener du vi klarer å håndtere bedre sammen?

- Ja. Når vi er større får vi samlet kompetanse og får bedre fagmiljø som kan ha fokus på å jobbe med disse utfordringene. Sammen kan vi i større grad prioritere ressursene riktig slik at vi kan ta tak i ting på en bedre måte enn kommunene kan gjøre hver for seg, sier prosjektlederen.

Fellesnemnda 09.03.2018.1

Må være tilstede

Samtidig som de tre kommunene smelter sammen til en større kommune, er det én ting Jordbakke hele tiden har i bakhodet. Det er å ta vare på tilstedeværelsen og kontakten med innbyggerne, i takt med at kommunen vokser.

- Avstandene blir ikke så mye større, men det er viktig at vi er tilgjengelige for innbyggerne og lette å få tak i. Vi må ha gode digitale tjenester og vi må ha gode møteplasser for folk ute i kommunen, slik at kommunen kan være dynamisk og jobbe ut i hele den nye kommunen - at ikke alt skjer i Mandal.

Kyrre og helge

Smelter sammen

Jordbakke har nå styrt sammenslåingsprosessen i tre måneder, og har for lengst innsett at det ikke er realistisk å tro at den nye kommunen vil være helt ferdig 1.1.2020.

Han ønsker å være tydelig på at det er mer arbeid enn noen nok kunne forestille seg. Alt blir ikke ferdig til 1.1.2020.

- Vi skal få gjennomført de endringene vi må gjøre, men fortsetter utviklingen av den nye kommunen i flere år fremover, sier han.

Likevel er Jordbakke kjapp med å påpeke at sammenslåingen allerede er godt i gang på flere områder, og at de tre kommunene i tiden fremover går inn i en transformasjonsfase hvor de vil smelte mer og mer sammen på alle områder, og at fokuset gradvis vil flyttes fra dagens kommuner og over i den nye.

- Vi slår sammen funksjoner, enheter, systemer og det vi kan så snart det er klart for det. Så nå er det bare å ønske fremtiden velkommen, sier prosjektlederen.

Viktige støttespillere

I byggingen av fremtidens kommune er det rådmennene i dagens tre kommuner som er prosjektleders aller viktigste rådgivere og støttespillere: Kjell Rune Olsen i Marnardal, Irene Lunde i Mandal og Rune Stokke i Lindesnes.

- Kollegiet med Kyrre og oss som støttespillere er helt nødvendig for å drifte de gamle kommunene og samtidig bygge en ny. Det er et godt klima for å løse oppgaven på en god måte, og det er ingen tvil om at vi er sterkere sammen, sier rådmann i Marnardal, Kjell Rune Olsen med positivt samtykke fra sine gode kolleger i sør og vest.

Ved målstreken 1.1.2020 står de klare til å gi stafettpinnen videre til Jordbakke som skal lede den nye kommunen videre. Men før det gjenstår en hel masse arbeid.

- Det er mye å gjøre, men vi samarbeider godt og opplever at det er en veldig positiv driv i hele prosjektet. Det gjør at det er ekstra gøy å være med på prosessen. Nå skal vi bidra med vårt i denne viktige tiden, og så har vi stor tro på den nye kommunen og på den nye rådmannen. Dette blir bra, sier Lunde.

Nye Lindesnes

Besøksadresse:

Mandal kommune, rådhuset
Ytre Sandgate 25a

Postadresse:

Nye Lindesnes c/o Mandal kommune
postboks 905
4509 Mandal

Epost:

Kontakt oss

Prosjektleder
Leder av fellesnemnda
Tillitsvalgte

Spørsmål eller innspill?

Har du spørsmål eller innspill til kommunesammenslåingen?
Da vil vi gjerne høre fra deg.

Send oss en e-post